Be Careful What You Wish For, You Just Might Get It! :)

- Det er lett å løpe når lykken følger etter. (Norske ordtak) Først og fremst må ej berre kringkaste kor bra livet e akkurat no! I den anledning vil ej smake litt på ditte ordet som so herlig klissete blir kalla ”kjærleik”. I det siste he ej gått rundt med sommarfugla i magen og et fårete glis, fordi tankane stadig går til en bestemt person som ej he vore so heldig å forelske mej i. Jess, Vestlandsreka bedrive svermeri på dagsbasis, og det føles bra. Ej he fått mej kjæreste, and it sure is a good one. Tenk å ha kapra sjølvaste Trubadur Eckhoff :)

- La lykkelige mennesker formere seg, så må jo menneskeslekten en gang bli lykkelig. (Karen Blixen) Det e no det e ekstra koselig å ha en kvardagsblogg dedikert til mej sjøl, der ej kan slarve om tema og diverse anna som oppteke mej, som ej gjerne vil dele med eventuelle lesara (ei takk bør rettast til dei få interesserte, vel og merke). Dei som eventuelt blir irritert av å lese skribleri frå ”overdrevent positive folk” (quote: Jokke og Valentinerne), e herved advart. Dokke bør vende snuten en anna vei  Ej he nemlig en intensjon om å legge ut om kor fantastisk ej he det frå tid til anna. For å understreke poenget mitt kan vi ta en Jane Austen, ho he skjønt det ho - Den ene halvdelen av verden forstår ikke den andres gleder. Synd, tenke ej… fordi - kjærligheten har en uimotståelig meddelelsestrang - spionenes store sjanse. (Eric Ambler). Charles Baudelaire he tydeligvis også vore forelska, for han kan fortelle oss at kjærlighet er ”behovet for å gå ut av seg selv”.

- Håvamål
Kor klok ein er,
han kan verta dåra
når kjærleik kjem og maktstel.

- Jeg hører og glemmer. Jeg ser og husker. Jeg gjør og forstår. (Konfucius)
Ej oppleve stadig at ej kjeme på ting som ej e nødt å gjer eller huske. Ikkje alltid så viktige ting, men nok til at ej irritera mej grøne over at ej ikkje fe gjort det ej he planlagt å gjer, at ej he ting liggande på vent, eller at ting rett og slett går i gløymeboka. Det vere sej å handle et eller anna, sy en knapp på ei jakke, fjerne brødsmula frå brødfjøla før ej går ut igjennom døra, eller ta en telefon å sei at ej ikkje e interessert i å vere med i lydbokklubben lenger – som enda opp med at ej gløyme av det, fe giro i posten likevel og tenke: Svartens! Så fe ej vere med litt til da…

- Å være distré er mer en befrielse enn en byrde.
Kanskje det, kanskje? I alle fulle fall e det slik det lyde i følge Christian Askø Næss. Ken he vel ikkje opplevd at en mangla nåke so tilfeldig som matpakkepapir eller brødposa. Ditte e då ting som e greit å ha, men som en gjerne ALDRI kjeme på i butikken, og enda opp med å gløyme å kjøpe gang på gang. Ej oppleve iallfall slike ting rimelig ofte, og folkens… Det E kronisk! Ej legge ting på minnet, i god tru om at ej skal huske på det - vips forsvinne det - og dukka opp igjen når det ikkje e dagsaktuelt lenger. Derfor skrive en HUSKELISTE! Eller berre liste generelt. Ej henge mej på Mr. Erlend Loe (les: Naiv.Super.) og retta en hyllest til den type skrivekunst: listefenomenet e per i dag svært godt brukt i Helleverdenen.

- Kan du ikke være god, så vær det beste du kan. (Danske ordtak)
Så sant, så sant. En leveregel eller huskelapp alle burde ha bak øret frå tid til anna. Ingen kan kreve at en gjer meir enn sitt eget beste. Og gjer en det, e det meir enn godt nok. Samfunnet stille krav nok som det e. I tillegg til å kjempe for å gjere sej sjølv fornøgd som menneske, må en nesten slite sej ut for å tilfredsstille og nå opp til andre sine forventninga til ei kvar tid. Faktisk skulle det ikkje vore slik. Det e så mykje en burde, skulle og ville ha gjort! Det gjelde venna, familie, jobb, skule og fritid. Alt skal gå opp i en kabal, og innimellom stokka korta sej skikkelig. Ej he lært, og akseptert, at det e umulig å gjere alle til lags. Sorries! Dog skal det presiserast at det ikkje hadde vore like gøy om en ikkje skulle slite for å oppnå nåke. Det e jo alt slitet som gjer at det blir verdt strevet.

- En manns rikdom er det gode han har gjort for sine medmennesker. (Mahatma Gandhi)
En burde generelt vere flinkare til å sette pris på andre, respektere andre for den dei e, sjå kvarandre og verdsette omgivelsane. I enkelte tilfelle bør en vere bedre på å sette sej sjøl i andre sine sko, og slik kanskje ha bedre forståelse for andre. Samtidig kan det vere kjempelurt å kunne sjå sej sjøl utanfrå av og til. Då trur ej fleire kan lære en ting eller to. Ingen e feilfri. Heldigvis :)

- Den eneste garantien for at alle skal få fortsette å leve, er respekten for livet, respekten for ens medmennesker, og respekten for dem som er annerledes enn en selv.
(A. den Doolard) Det fins likevel ei flust av dei som gjerne he den oppfatning av sej sjøl at dei e best – og då gjerne best i verden. Disse spasera gladelig rundt i vedkomande tankesett, nåke som kjeme til uttrykk i måten en går på, snakka med andre på og forhelde sej til sine medmenneske. Det e veldig lett å få andre til å føle seg dårlige, til dømes i form av kommentara, spydigheite, holdninga eller kroppsspråk. Sjølvtillit, hovmod, ovenfrå-og-ned-holdning (kall det ka du vil), he gjerne en tendens til å virke respektlaust ovanfor andre. Folk tenke ofte ikkje over slikt, og det e ikkje alltid ting kjeme ut slik det va meint heller. Underlig korleis en reagera ulikt på forskjellige ting. Til dømes takla nåken kritikk og ”erting” veldig fint, andre tåle det dårligare.

- Vi må ikke glemme å le av det helvetes livet. Det er en spøk - men det er den mest alvorlige spøk som finnes. (Benedicte Adrian)
Uansett handla det å eksistere ofte om å ta plass. Nåken teke mykje plass, og kan komme til å skvise ut andre som rett og slett ikkje he samme evnen til å måke andre til side på, andre gjer mindre ut av sej. Dei høglytte eller ivrige kan ganske enkelt overdøyve dei som ikkje he samme behovet for å vere synlige, spesielt i sosiale sammenhenga. Slike ting kan av og til vere til irritasjon for andre, og i andre tilfelle også vere nåke mange sette stor pris på. Ditte finne ej litt interessant og ej ville drage det fram fordi ej he tenkt over kor viktig det e at alle e forskjellige. Spesielt e det korleis vi kan lære å sette pris på sterke og svake side med dei som e rundt oss. Alle he egne interesse, ting en e god på og ting en e mindre god på. På et vis blir det jo slik at en kan utfylle og lære av kvarandre. En skal ikkje undervurdere sånt. Ej vil derfor avrunde ditte blogginnlegget med et utsagn ej syns e særs godt: ”Never judge a book by it’s cover”.

- Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg etter det som er foran. (Bibelen)
True that! Sjå framover folkens, no e det snart jul!

OK. Då e det nok tanketømming og moralsk skriveri for dinne gong. Vi hørs!
- Vestlandsreka.

Dagens musikktips: Tommy Emmanuel – The Finger Lakes

Don't Leave (When Winter Comes)

- Hvis ingenting tilhører meg, trenger jeg jo ikke kaste bort tiden med å passe på noe som ikke er mitt. Jeg vil heller leve som om dagen i dag var den første (eller den siste) dagen i mitt liv.

Vestlandsreka (aka myself) he nettopp lest ei god bok som ej vil dele med den nyfikne som tilfeldigvis skulle dette innom dinne bloggen. Dinne e då skreve av en brasilianar med navn Paulo Coelho (frå Rio de Janeiro), som herved e innverva iblant mine favorittforfattara. Ditte e ei ganske melankolsk, men samtidig veldig rørande historie om ei brasiliansk jente som heite Maria. Ei typisk jentebok kan den vel også klassifiserast som. Den kan absolutt anbefalast vidare. Ej lime derfor inn en link til bøke han he skreve: http://www.santjordi-asociados.com/titles.htm

Et lite utdrag frå det forfattaren sjøl skrive om boka må klippast inn, syns ej:

Eleven Minutes
"Once upon a time, there was a prostitute called Maria…" Like a fairy-tale for adults, this is the beginning of the novel that shook the world.

“Eleven Minutes does not intend to be a manual or a treatise on men and women faced by the still unknown world of sexual relationships. It is an analysis of my own journey, without wanting, at any time, to judge what I experienced. I wrote this book in order to discover whether I had had the courage to learn everything life had taught me in this respect.”
- Paulo Coelho. (http://www.santjordi-asociados.com/titles.htm)

Og så, nåken utdrag frå dagboka til hovedpersonen i boka, som ej la merke til. Tatt litt ut av kontekst, vel og merke.

Drømmer
Inntil da hadde det hele vært som en drøm – tanken på å reise langt, langt bort – og det er behagelig å drømme, så lenge vi ikke er nødt til å gjøre det vi legger planer om. Da unngår vi risikoer og skuffelser og vanskeligheter, og når vi blir gamle, kan vi alltid legge skylden på andre – helst på foreldrene, eller ektemannen eller barna – for at vi ikke fikk gjort det vi drømte om. (s.39)

Berg –og-dal-bane
I dag kom jeg forbi en fornøyelsespark og jeg ble stående og se på folk. Jeg stod lenge foran Berg-og-dal-banen, der de tydeligvis kom for å få fart og spenning, men så snart banen satte seg i bevegelse, ble de livredde og ba om å få stige av.

Hva er det de vil? Når de valgte fart og spenning, burde de da heller være forberedt på å være med på leken? Eller synes de det var mer intelligent å unngå disse opp- og nedturene, og sitte på en karusell hele tiden og snurre rundt på samme sted? Jeg er her fordi jeg har valgt det. Livet mitt er en berg-og-dal-bane, livet er et spennende spill, livet er å hoppe i fallskjerm, det er å ta sjanser, falle og reise seg igjen, det er fjellklatring, det er å ville klatre til topps i seg selv, og bli misfornøyd og engstelig når man ikke får det til.

Hva ville jeg ha følt hvis jeg hadde sovnet og plutselig våknet på en berg-og-dal-bane? Det første du føler er at du er fanget, du er livredd for svingene, du vil kaste opp, du vil bort herfra. Men hvis du stoler på at denne banen er skjebnebestemt, at det er noen som styrer maskinen, blir marerittet til spenning. Det blir akkurat det det er, en berg-og-dal-bane, et trygt og pålitelig leketøy. Du kommer frem til slutt, men så lenge reisen varer, må du se på landskapet omkring deg og rope høyt av fryd (s. 60).

Var det sånn det var? Var det virkelig så enkelt?
I stedet for å late som om hun visste svaret for å vise at hun var mer kultivert og intelligent enn de trodde, stilte hun et spørsmål.
- hvor kommer disse kurderne fra?

Til hennes forbauselse kunne ikke damen svare på det. Det er sånn folk er: De uttaler seg som om de vet alt, og hvis du våger å spørre, vet de ingenting. ”Akkurat som jeg. Eller rettere, sånn som jeg var. Jeg lot som om jeg visste alt, bare tidde og så gåtefull ut, helt til jeg ble så irritert at jeg våget å si at alt jeg visste forskjell på var leskedrikker. Ble de sjokkert? Langt i fra. Det lønte seg aldri å late som om jeg var smartere enn jeg er. Nå er det nok! (s. 71)

"Alt det for bare elleve minutter per dag?
Det var ikke mulig. Nå visste hun, at hun ikke var den eneste som følte seg ensom. Og mennesket kan tåle en uke uten å drikke, to uker uten å spise og mange år uten tak over hodet, men de tåler ikke ensomhet. Det er den værste av alle torturer, av alle lidelser."

Hver av oss er ansvarlig for det vi føler, og vi kan ikke legge skylden på den andre. I dag vet jeg at ingen mister noen, fordi ingen eier noen. Det er det som er sann frihet: Å ha det viktigste i verden, uten å eie det.

Og så diktet (s. 287) i samme bok:
"En tid for å fødes, en tid for å dø
En tid for å så, en tid for å høste
En tid for å drepe, en tid for å lege
En tid for å rive ned, en tid for å bygge opp
En tid for å gråte, en tid for å le
En tid for å sukke, en tid for å danse
En tid for å kaste stein, en tid for å samle stein
En tid for å omfavne, en tid for å skilles
En tid for å lete, en tid for å miste
En tid for å bevare, en tid for å kaste
En tid for å rive opp, en tid for å sy sammen
En tid for å tie, en tid for å tale
En tid for å elske, en tid for å hate
En tid for krig, en tid for fred.”

Dagens musikktips: Cunninlynguists feat. Slug & Atmosphere - Don't leave (When Winter Comes) - http://www.youtube.com/watch?v=rews_PpeGsg

Fy bubblan! Dett var dett for i dag :)

- Vestlandsreka

- Stå ikke i mot en fristelse, for den kommer kanskje aldri tilbake.

Det e nok en søndag i Volda og det e ei lita stund sida ej he skreve nåke.

Tidligare i dag satt ej å skumma gjennom ei marsutgave av "Hjemmet", som låg so lett tilgjengelig under stuebordet. I bladet fann ej blant anna ei omtale av ei bok (som ej ikkje noterte navnet på), frå ei relativt fersk forfattarspire (som ej heller ikkje noterte navnet på). I samme stykket stod det litt om sjølve boka, ka han blei inspirert av som skribent og litt om han sjølv som person. På tross av at ej hverken merka mej navnet på dinne karen, eller boka si som han snakka so varmt om, va det likevel et sitat som la sej på minnebrikka i Hellehaudet. Ej syns nemlig han hadde et godt poeng, nåke som fekk mej til å filosofere en smule rundt ditte her. Derav opphavet til tittelen på ditte blogginnlegget.

En mann som heite Odd Eidem ytra at vi nordmenn sjelden e spontane før vi fe tenkt oss om. Litt rett he han nok. Kanskje vi e for stivbeinte og inngrodde av natur, at vi glømme å leve i nuet, ta sjangsa og sei oss villige til å sjå ka som skjer om vi handla uten å vite ka vi møte rundt neste sving. Andre e flinkare til ditte "carpe diem"-styret og havna kanskje i situasjona som en helst ser en burde unngått, som en i ettertid angra på og dvela over. Helst burde en forutsett at enkelte ting ville føre til at en havna i ei knipe, men det e ofte meir forlokkande å hoppe i det og sjå ka som skjer i etterkant, enn å la være å handle i det heile. "Står du med ett bein i fortiden, og ett bein i fremtiden, så pisser du faktisk på nået" va det nåken som sa. True that, tenke ej.

Viktor Hugo presisera at skjebna aldri opna ei dør, uten å lukke ei anna. Det ekje alltid ting blir slik en he tenkt, slik enn he lyst til eller planlagt. "C'est la vie"...

Som en kjent guru fortelle også Ghandi oss at verda he tilstrekkelig til menneska sine behov, men ikkje til menneska sitt begjær..

Veel, då va det nok filosofering for dinne gong. Dinne søndagen e ei passelig avrunding på "VEKA", med konserta, seine kvelda og sosial omgang. Det he vore mykje bra og nåke ikkje fullt så bra. Ej vil framheve og rette ei spesiell takk til Datarock, studentrevy, Egil Olsen og Yoga Fire, som for min del kasta ekstra glans over opptredenane på Rokken-scene. I dag e ej sliten og ser fram til en rolig søndag med kortspel og film. Ej gleda mej til mandag og vanlig kvardag i morga.

Heilt til slutt vil ej joine ne La Roux, som kvitra om å vere skuddsikker...

Been there, done that, messed around
I'm having fun, don't put me down
I'll never let you sweep me off my feet
I won't let you in again
The messages I've tried to send
My information's just not goin' in
Burning bridges, shore to shore
I break away from something more
I'm not to, not to love until it's cheap
Been there, done that, messed around
I'm having fun, don't put me down
I'll never let you sweep me off my feet


This time baby
I'll be Bulletproof

I won't let you turn around,
I'll tell you now, I'm much too proud
To walk away from something when it's dead
Do do do your dirty worst
Come out to play when you are hurt
There's certain things that should be
Left unsaid
Tick tick tick tick on the watch
Life's too short for me to stop
Oh baby, your time is running out
I won't let you turn around
And tell me now, I'm much too proud
All you do is fill me up with doubt

This time baby
I'll be Bulletproof

This time baby, this time
I'll be Bulletproof

http://www.youtube.com/watch?v=iOYufRHQSms&feature=fvst.

There's a sucker born every minute...

"Det er vanskelig å tro at en mann sier sannheten, når du vet at du ville lyve om du var i hans sted". - H.I. Mencken

Førsteinntrykk.

Når vi møter noen for første gang, gjør vi følgende:

1. Tar et overblikk over ansiktet og øynene deres.

2. Ser på kroppen deres.

3. Undersøker hva de har på seg.

4. Lytter til tonefallet deres.

5. Tar dem i hånden, om det passer seg slik.

6. Lytter til ordene deres. 

Hvis du ikke oppnår kontakt gjennom førsteinntrykket, gjør du det kanskje aldri. "Du får ikke to sjanser til å gjøre et godt førsteinntrykk. Det tar to minutter å inngi et førsteinntrykk; i løpet av fire minutter har folk bestemt seg, og de opprinnelige inntrykkene sitter spikret. Det kan kreve seks til åtte møter å snu et dårlig førsteinntrykk.

Skummelt, eller hur? Ka om en he en dårlig dag? Om en e trøtt og tilfeldigvis gjespa i ei viktig samtale? Då e det kjørt. 

So kjeme vi til et artig poeng: Førsteinntrykk kan utvilsomt villede oss. (Indeed). Hverken Winston Churchill eller Neville Chamberlain tok Adolf Hitler alvorlig til å begynne med. Hvorfor ikke? Hitlers posering, den fjollete lille barten og den glatte sleiken fikk ham til å se dum ut. 

Ergo, ingen grunn til å synke i kjellaren. Det e mulig å reversere et dårlig førsteinntrykk.

En liten test. Are you in?

Då va det skrivekløe og bloggemodus igjen! 

Ej går rett på dagens tema. Kanskje du vil lære en ting eller fem?

The truth about persuasion...
SANNHETEN er ikke sannheten før folk TROR på deg, og de kan ikke tro på deg hvis de ikke VET hva du sier, og de kan ikke vite hva du sier viss de ikke HØRER på deg, og de vil ikke høre på deg hvis du ikke er INTERESSANT, og DU vil ikke være interessant medmindre du sier tingene på en FANTASIFULL, ORIGINAL og en FRISK måte.  Ser dokke spindelvevet?

 

Rever, blodhunder og esler: hvilken type er du?
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
REVER er i sitt hjerte utspekulerte.
Med et hensynsløst konkurranseinnstinkt utnytter de påvirkningsmuligheter til å lure og manipulere andre. Livet for sanne rever er en konkurranse: De vinner, du taper.

Når rever manipulerer, fokuserer de kortsiktig - hvis de selger, fokuserer de på det salget de holder på med. De bryr seg ikke om hvordan adferden deres kan skade deres langsiktige rykte, så lenge de får tilslag på avtalen de er opptatt med nå. I likhet med sine nære slektninger ulvene kan de iføre seg fåreklær. 

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

BLODHUNDER er detektiver som leter etter innflytelse.
De gjenkjenner påvirkningsmulighetene i enhver situasjon og drar sin rettmessige fordel av dem. Påvirkningsmuligheter er ikke i seg selv gode eller dårlige; de er muligheter til å oppnå gjensidig gevinst.

Blodhunder er vinn-vinn-motiverte. De bruker påvirkningsmuligheter til å skape synergi, der én pluss én blir tre.  De tenker også på langtidsvirkningene av alt de gjør. De erkjenner at et rykte bygget opp over flere år kan fordunste på et øyeblikk hvis man bruker gal taktikk. 

ADVARSEL: Noen blodhunder er skap-rever.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Fordi de er sta, uvillige til å lære og lite fleksible, forspiller ESLER de fleste av sine påvirkningsmuligheter.
På typisk vis fomler de seg gjennom møter, presentasjoner og forhandlinger. 

Møter utarter seg i forvirring og krangel, presentasjoner mislykkes i å overbevise. Forhandlinger med potensial til å bli vinn-vinn, blir tap-vinn eller tap-tap. 

Esler mangler vanligvis evnen til å øye på påvirkniningsmulighetene som ligger innbakt i enhver situasjon. De mangler også ferdighetene til på dyktig vis å styre en påvirkningsmulighet mot dens heldigste utfall.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Oppsummering og idealtype

Kan du gjøre et esel til en blodhund? Yes, you can!  Kunnskap + øvelse + fleksibilitet = entusiastisk blodhund.

Kan du gjøre rever til blodhunder? Fleire veia leda til Rom! Ærgjerrighet + verdens bikkjeslagsmål = rev. 
Rev + intensiv øvelse = blodhund. 

Rev - tillit = folk som driter i andres behov og fryder seg over konkurranser der DE vinner og DU taper.

The Solution? I've got it!  

TILLIT + EKSPERTISE = TROVERDIGHET ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 

Stupid is as stupid does

Ja, det va lenge sida. Hektiske daga sida mai. Men ej e tilbake:)

Skal skrive meir ved seinare anledning

Bacheloroppgave, vår og VG på døra

Introduksjon.
Her sitte ej. Me and my good friend: Mr. Tony Computer.

Som snart ferdigutdanna informant, e det på sin plass å ha et ytringsforum på nett (slik det so varmt blir snakka om i pensumlitteraturen). Etter å ha blitt utsatt for slik langsiktig indoktrinering, e det berre en ting å gjer: Join the Club.

Herved introdusera ej min blogg - Vestlandsreka Inside -

Sjøl e ej spent på ka slags trivialitet ej kan bidra med. Bloggen min blir en slags tilstandsrapport, med intet anna formål enn en plass å skrive om laust og fast, glede og sorge frå min enkle kvardag. Det fins ingen regla, ingen sperre. Her vil ej skrive det ej tenke, det ej gjer, det ej he lyst til og alt anna som måtte forekomme. Om det skulle vere heldig å fornøye nåken, e det kjekt.  

På jenterommet.
Etter en god frokost i all fredelighet he ej stilt Hellenøtta i Bacheloroppgavemodus. Utafor e det vår, og det frista fint lite å sitte innestengt med nødvendig skulearbeid. Likevel e skippertak ingen god idé, og det e greit å vere ute i god tid. Kontroll? Ikkje i det heile tatt, men det e et tappert forsøk.

I går hadde ej ei lenge etterlengta vaskeøkt. Ej støvsuga, tørka støv, skifta sengekle og rydda skrivebord. Det va deilig. Å arbeide i rotete omgivelsa e umulig. Effektiv? Ja, ej syns det. Men lesinga blir kraftig nedprioritert. Ej, og fleire med mej, syns nok alt anna e mykje meir forlokkande når en he tidsfrista og prestasjonspress å innfri.

Her ej lese pensum om etikk i informasjonsvirksomhet e det lett å trekke parallella til etikk i kvardagen. Det blir framlagt korleis en skal og bør agere, og korleis en absolutt IKKJE skal agere. Ej finne det en smule underholdande. Med utgangspunkt i eiga åtferd e det med skrekk og gru en finne ut at nåke må gjerast. He du arrestert dej sjøl i å gjer ting du ikkje he lov til, vel vitande om faktumet, men gjer det likevel? I'm one of those.

Mi liste over "do's and dont's" i arbeidslivet (og tidvis ellers, e ej redd) bære preg av kraftig overlast til høgre. Heldigvis lære en mens en leve. I'm working on it. 

Våren e her.
POLLENVARSEL! Ej kraftig ramma, og det e ei utfordring å holde sej oppegåande når allergien slår en fullstendig ut av spel. Trist som det e, e ej derfor offer for en "innehuses" tilværelse store dela av den hærligaste årstida. 

Men med medisin kan alt fiksast (Riiiight...). Det hjelpe nok litt, og ej trykke i mej mine "små blå" (Aeriustabletta) og går på med godt mot. I dag skal ej og Live forhåpentligvis en tur rundt vatnet. 

Informasjon rett hjem: VG-leveranse.
Det ringte nettopp på døra, nåke som resulterte i at ej kjøpte VG av en målbevisst unggutt for 20 kr. Talk about deliverance! Et framskritt for ambisjonen om et velutvikla service-Norge.

Han stod der so uskyldig og spurte fint: "Vil du kjøpe VG?". Ej tenkte.. farken, gni det inn. Som udugelig avislesar, måtte ej selvfølgelig føle mej enda dårligare for at ej ikkje tråla gjennom tidsskrifte oftare enn ej må. Og det i mitt eget hus. Men det va en søting, so ej gav na en gullpenge, og fekk journalistikken i handa. Det va en vinn-vinn-situasjon. 

Back to business
No når ej he fått klimpra litt her, e det på tide med nakkeskinnsrøsk og begynde å gjer det ej skal. Kraftig på overtid.

Helle